Maren sin saann der blogg

Når kråkene inntar filosofien - et angrep på reduksjonistisk menneskesjåvinisme

2008-10-17T14:57:00.004+02:00

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/10/16/550509.html

For de av dere som ikke gidder åpne linken kan jeg informere om at den handler om ei kråke bosatt ved St. Pauls katolske skole i Bergen sentrum, som i den senere tid har lagt seg til en besynderlig ny vane: den plukker småstein fra bakken, flyr opp i høyden, og slipper dem deretter ned. Det er selvfølgelig flere ulike mulige forklaringer på hva dette egentlig dreier seg om, det skal jeg være den første til å erkjenne. For det første kan det hende at lærerne ved St. Pauls har rett i at kråka bevisst sikter seg inn på hoder og glassruter, noe som ved første øyekast kanskje kan fremstå som den mest spektakulære teorien. Men ta en liten pause fra det du driver med nå, og forsøk å sette deg inn i den noe mindre hitchcock-konspiratoriske forklaringsmodellen ornitolog Arne Breistøl lanserer: nemlig at kråka er sulten, og tror småsteinene er blåskjell som vil knuse og åpenbare et festmåltid når de treffer asfalten.

"Spøkefugl, lettere forvirret eller terror-kråke?" Dette er spørsmålet dagbladets journalist lar oss reflektere over; men her synes jeg noe mangler. Hvorfor skulle den enten ha det moro på andres bekostning, være mentalt ustabil i en eller annen grad eller direkte ond? Hvem har bestemt at dette er de eneste sinnstilstandene verdens kråker har til rådighet? Om Breistøl har rett i at kråka slipper steinene fra stor høyde i den tro at de er blåskjell som vil knuse og åpenbare et deilig måltid, må man selvfølgelig kunne argumentere for at den har misforstått et eller annet drastisk. Men hvorfor skulle feilen, eller utprøvingstrangen om du vil, ligge i at den tror at steinen er et blåskjell? Hva om denne kråka derimot, etter å ha knust skjell og slikt mot bakken i årevis, har begynt å stille spørsmål ved medkråkenes konservative og reaksjonære mangel på innovative handlinger?

Kanskje satt denne kråka en kveld ved fjorden og nøt et deilig blåskjell, og sendte mens han hakket i den oransje massen en varm tanke til den første kråka som, en lignende kveld for gud vet hvor mange år siden, mistet et blåskjell på hardt underlag og oppdaget hemmeligheten den blågrå og unnselige skapningen skjulte. Og kanskje, kanskje lot den tanken vandre videre fordi den var mett og fornøyd og hadde tid til å sitte og fundere, og innså hva dette betyr: nemlig at én alltid må være den første, og at selv urgamle tradisjoner en gang var innovative nyskapninger. "Når skjellenes hemmelighet først var lurt ut av dem og alle munner var mettet," tenkte kanskje kråka; "hvorfor skulle noen tatt seg bryet med å prøve ut hva andre fenomener i naturen skjulte? Kanskje hadde ingen noensinne prøvd?" Og med den tanken er det mulig at kråka vår, som et sant barn av Descartes og andre forkjempere for fornuften og den vitenskapelige metode, forlot det nå tomme blåskjellskallet og satte kursen mot St. Pauls' skolegård og de myriadene av uutforskede småstein som ligger der - for intet mindre enn å komme et lite kråkeskritt nærmere å avdekke universets dunkle hemmeligheter.

BO GRATIS I ITALIA NESTE ÅR? VOLONTØR SØKES!

2008-06-03T11:43:00.004+02:00

OHOI! Om noen skulle ha lyst til et spennende år i utlandet og lære italiensk språk og kultur å kjenne, er det nå åpnet seg en kjempesjanse som dere ser under:

Hei eksvolontörer! En av NEVOs volontörer har dessverre trukket seg paa grunn av sykdom. Vi söker derfor en volontör til et prosjekt i Italia. Prosjektstart er egentlig 15.juni, men det maa nok utsettes noe. Kjenner dere noen som kunne tenke seg aa jobbe med barn, musikk og teater i Italia i 12mnd? Finansieringssöknad og alt er godkjent, saa det er strengt tatt bare aa kjöpe billett og dra. Vi som har vaert gjennom söknadsprosess og styr skjönner hvor lettvint dette vil vaere.Fint om dere kan spre ordet og si ifra saa fort som mulig hvis dere finner noen!

Jeg skjønner at varselet er kort og at det er mye å skulle ta inn på kort tid, men om noen skulle være interessert i mer info iallfall er det bare å si fra til meg så skal jeg videreformidle. Italia er kanskje det landet det er vanskeligst å få prosjekt i, og iallfall et slikt kulturelt et, så dette er en gavepakke til den som måtte ha mulighet.

Det var det! :)

Den tiden av året igjen...

2008-04-10T01:22:00.004+02:00

"Eksotiske edderkopper erobrer den belgiske havnebyen Antwerpen. – Klimaendringen i Mellom-Europa er en av årsakene, sier edderkoppforskerne Koen Van Keer og Johan Van Keer."

... Ja, der har vi en artikkel jeg er glad jeg -ikke- kom over da jeg bodde der nede. Fra 2005 er den også. Man. Jeg sliter nok med å tvinge meg opp trappa til inngangsdøra når jeg kommer hjem her i trondheim på kveldstid, for de beistene vi har her utenfor er pokker så store de og. Sendte en kamerat hjem her en kveld med formaning om å passe seg for dem, og hadde deretter en av de desidert mest ubehagelige edderkoppmareritt jeg kan huske å ha hatt... Det hele startet med at jeg skulle lukke utgangsdøra, men ikke rakk det før en edderkopp på størrelse med døråpninga dukket opp. Eller, noe større enn døråpninga var den vel, for den bløte, store bakkroppen ble skvist sammen da den prøvde å trenge seg inn i gangen vår. Jeg sprang inn på rommet mitt bare for å se at vinduet stod åpent og at en annen kjempet seg inn der, og måtte dermed søke tilflukt i klesskapet. Heldigvis (drømmer er rare vesen) hadde jeg montert en krok på innsiden av skapdøra så den ikke kunne åpnes utenfra - men det var en liten glipe mellom de to skapdørene, så jeg kunne se dem der de stod og krafset utenfor. Det verste var imidlertid når et av beina deres traff sprekken, for hårene som dekket dem var så lange at de nådde meg selv om jeg pressa meg inn mot baksiden av skapet. Jeg dro ned en masse klær for å legge mellom meg og disse ekle, stive hårene, men selv gjennom alle plaggene kunne jeg kjenne dem stryke nedover meg der jeg satt og skalv av vemmelse. Og sånn gikk natta, har jeg en følelse av. Er det rart jeg var trøtt i dag... nei evolusjonspsykologene må ha rett, jeg har ingen annen måte å forklare aversjonen min mot sånne åttebente på. Så mye for å være et rasjonelt, moderne menneske hva...

sighs Belgium, Belgium, Belgium.

2007-09-04T20:19:00.000+02:00

Tid for valgets kvaler her hjemme, og dermed også tid for å le litt av de som takler verdens harde realiteter enda dårligere enn oss... over til Belgia:

Belgian government coalition talks collapse

Five weeks of negotiation on forming a centre-right government in Belgium have collapsed in failure with rival French- and Dutch-speaking regions unable to agree on a division of power.The prime minister designate, Yves Leterme, on Thursday (23 August) resigned his mandate for forming a government after all-night negotiations failed to break the continuing deadlock between the two sides.

He said he found it "impossible to successfully draft an ambitious government programme as requested by voters."King Albert II, who returned early from holidays to deal with the crisis, accepted the resignation."Mr Leterme asked to be discharged of his mission [to form] a government. The king accepted his request" a statement by the palace said.

Mr Leterme, a Flemish politician, had been trying to form a government since mid July after the Christian Democrats and Liberals gained the most votes in the 10 June elections. However, Flemish demands for more regional powers in areas such as justice and transport fuelled fears among French-speaking politicians that Mr Leterme was interested in breaking up the country.Past comments by Mr Leterme that Belgium is an "accident of history" and that the only things Belgians have in common are "the King, the football team, some beers" lent to this fear.

For their part, Dutch speakers are keen to preserve their sense of identity and have been wary of francophone Belgians moving to the Flemish surroundings of Brussels, asking for local community rights.This was another sticking point in the talks.The mounting tension of the last days led the four parties in the talks - the Christian Democrats and Liberals from Flanders and Wallonia - to throw in the towel on Thursday.After the collapse of the talks, Bart de Wever, leader of the New Alliance Party said the francophone politicians had said no to the Flemish side's suggestions on devolution of power in a "very insulting, very arrogant manner."

The resignation of Mr Leterme as prime minister-in-waiting may have given fuel to those calling for Flanders to secede from the rest of Belgium.This weekend a large demonstration by Flemish separatists is planned. This follows a 5000-strong demonstration in West Flanders last weekend.

Virtually everything in Belgium – with a population of 10.4 million – is divided on the basis of language. The small country has three regions – the richer Flanders in the North and the poorer French-speaking Wallonia.Brussels, the capital and third region, is officially bilingual - it is also home to the European Union institutions.Around 6.5 million Belgians speak Flemish, compared to around 3.5 million that speak French. There is also a tiny German-speaking minority.Belgian media is now speculating on whether the King will call new elections or appoint a new mediator to oversee the talks.

Nei nei nei... huffameg, de lærer aldri gjør de. Jeg er i grunnen fornøyd med å ha Belgia som et slags andre hjemland, for uansett hva vi finner på her i nord med underlige koalisjoner og målstrid og diverse kommer vi aldri opp på deres nivå. Hadde det kanskje vært en idé å fremme? Neste 17.mai-tog? "Bokmåls-Norge ønsker selvstyre - fiskere på vestlandet raser mot hovedstaden". Vi venter i spenning.

Notat om lesjoner og reinkarnasjon, 7.2.2005

2007-08-29T23:07:00.000+02:00

Så igjennom en gammel notatblokk i dag (gjennomgår for tiden en skikkelig ryddefrensy), og fant følgende notat fra 7. februar 2005:

"Hadde en merkelig visjon akkurat nå. Sitter i kantina og leser i Biological psychology-boka, nærmere bestemt kapittelet 'Biological rhythms, sleep and dreaming', og begynte å se for meg det å utføre en lesjon på en hamster. Jeg fjernet en liten hjernebit, og så etter noen tester at dyret hadde mistet retningssansen. Deretter fjernet jeg litt mer, og plutselig svulmet hamsteren opp og ble en frisk og rask Albert Einstein. Noe udødelig reinkarneres altså. Og jeg hadde funnet en metode for å finne tilbake til en tidligere fysisk form av dette udødelige. Hvor ideen kom fra aner jeg ikke. Mulig jeg var inspirert av det lille vesenet i Chihiro og heksene, som plutselig este ut og ble til kjempebabyen. Men jeg hadde allikevel forstått det bedre om det hadde vært en drøm, og ikke bare en plutselig idé."

... Verden, pris deg lykkelig for at denne unge kvinnen i siste liten valgte bort nevrovitenskapen til fordel for uskyldige HF-fag. Jeg husker hele scenen helt tydelig: jeg satt innerst i kantina og leste, så opp fra boka og så for meg denne lesjonen, og jeg så -ikke- for meg at hamsteren skulle bli til Einstein eller noe annet for den saks skyld - det bare skjedde foran øynene på meg. Inni hodet, riktignok. Spørsmålet er vel hvor lite søvn og mye koffein som var innblandet i det hele...

!!! Kjærlighetsbrev fra min oldefar til hans kone

2007-08-23T21:42:00.000+02:00

Brevet som følger er ordrett sitert, og sjelden har jeg vært så stolt over en forfader - dette er virkelig noe å sende den unge konen, som måtte sitte hjemme mens han jobbet som lektor i nabobygda og kun fikk reist hjem i ferier samt en og annen helg. Det skal legges til at denne ordningen kun varte de første få årene de var sammen og at de deretter bodde, formodentlig lykkelige, sammen med hverandre og de etterhvert flerfoldige barna; men brevene deres fra starten av ekteskapet gjør meg enda sikrere på at Noko så definitivt blir borte når du er nær.

.....................................................................................................

30.11.1874. Min hjertenskjære Hustru!

Da jeg Lørdag skrev til dig, var det pudsig nok i den Formening, at Posten kom nordenfra paa Lørdag istedenfor Søndag og derfor min Ytring, at jeg ventede der var kommet brev fra dig til Postkontoret i gaar. Før Gudstjenesten var jeg da paa Postkontoret, netop som brevet og skøyterne kom.

Du er inderlig takket for dit kjære Brev. Jeg maa sige, at jeg har ingen Nyhed, som er saa kjær, at det staar vel med dig, ligesom ingen af os tvivler paaa, at vi i fuldt Maal gi den Plads i hinandens Hjerter, som det tilkommer enhver av os. Du taler noget om din Ustadighed og at du vil lægge Vind paa mer Taalmodighetd, for at gjøre mig mer fornøyd med dig. Tror du da, at jeg venter at du er saa stenfast, at du ikke skulde lade savnet faa en eneste Ytring, naar jeg reiser eller under mit Fravær? Eller tenker du at det være mig kjærkomment, eller at jeg var mer tilfreds med dig, om du var en av disse stærke mennsker, hvis iskolde Fornuft kvæler enhver inderlig følelse i sit Opphav? Ganske sikkert ikke.
For hvert et Suk, for hver Taare, som dette savn fremkaller, elsker jeg dig, om mulig, endnu mer, thi i hver av dem har jeg en stadig Paamindelse at jeg er avholdt saa meget som det er nogen dødelig givet.

Du maa være forvisset om at jeg er dig taknemlig for hver en Tanke på mig, de tunge, som de lyse. Det som gjør mit Arbeide let og giver mig et haabefult Syn paa Livet, som jeg kanskje aldrig hadde før vaar Forbindelse. Det er netop denne, hva du kalder din Ustadighed (!), som du vil aflægge for at jeg skal blive fornøyd med dig. Aa nej, alvorlig talt, saa er jeg vel heller ikke, ikke saa rolig-fornuftig, som jeg lader til. Men Grunden for at jeg har slaaet disse muntre Akkorder, er nok den at jeg gjerne vilde gjøre dig saa oprømt som mulig. Tiden gaar hurtigere naar man tager den fra dens lyse Side, navnlig da det under disse Omstændigheder vil det blive alt for tungt, om man saa Natten mørkere end den er.
Men ”Om natten er aldrig saa lang
Saa bliver det dog Morgen engang”

Vor Lykke Morgen kommer nok, ja er allerede kommen, vaar usminkede Kjærlighed er den Pal som ved Guds Hjelp, trods alle Savn, vil fremtvinge ret mange Blomster paa vaar sti og give dem Lys og varme saa at de maa spire ferdig. Altsaa, ogsaa denne gang, friskt Mod, jeg bliver med dig på Reisen!
Vær lit forsigtig med Kulden og andet, jeg faar spurgt, at du begynder aa skrante for tidlig. Jeg befaler dig at være frisk, blant Anett for min egen Rolighetds Skyld. (Anm.: Guris første barn, Petter, ble født 29.12.1874) ------

Med mig staar Alt godt til, jeg kan ikke engang have den Ære at tale om Tandpinen. Hils dine kjære Foreldre og Søskende flittigst. Du takkes for det som fulgte med brevet, det ene har jeg gjemt, det andet faar du igjen med renter.

Vaarherre være med dig.

Din hengivne Mand.

......................................

Ah, den som gjorde seg fortjent til slikt et brev! Jeg kommer til å ligge våken i timevis og lure på hva disse to tingene som skal ha fulgt med hennes forrige brev kan ha vært for noe, det er sikkert. Vakkert, vakkert, vakkert.

SPOILER og det gjør ikke den dritt.

2007-07-18T17:28:00.000+02:00

"Oh! how joyful it is to tell of happiness such as that of Valancourt and Emily; to relate that, after suffering under the oppression of the vicious and the disdain of the weak, they were at length restored to each other - to the beloved landscape of their native country - to the securest felicity of this life, that of aspiring to moral and labouring for intellectual improvement - to the pleasures of enlightened society, and to the exercise of the benevolence which had always animated their hearts; while the bowers of La Vallée became once more the retreat of goodness, wisdom, and domestic blessedness!
Oh! useful may it be to have shown, that though the vicious can sometimes pour affliction upon the good, their power is transient and their punishment certain; and that innocence, though oppressed by injustice, shall, supported by patience, finally triumph over misfortune! And if the weak hand that has recorded this tale, has by its scenes, beguiled the mourner of one hour of sorrow, or by its moral, taught him to sustain it - the effort, however humble, has not been vain, nor is the writer unrewarded."

... Oh! my god. Jeg har sjelden følt en så sterk misnøye mot en forfatter som da jeg fullførte The mysteries of Udolpho... etter mange hundre sider med elendighet og suspense avslutter hun med det -der-?? MISFORNØYD! Their power is transient my ass... damen har virkelig en forstyrra virkelighetsoppfatning. Og jeg har brukt flere timer med lesing på henne. Way to go me... Eneste moroa jeg har hatt er det faktum at uttrykk som lame (den gamle damen kunne ikke gå hele veien, for hun var -så- lame), pathetic (she wrote him a really pathetic letter) og making love (her aunt, her uncle and herself were having tea when he rushed in and began making violently love to her) har fått et noe annet betydningsinnhold i løpet av årene. Og nei, det holdt ikke til å redde leseropplevelsen. SKUFFA.

Bill. mrk. HJELP, seriøst.

2007-04-16T19:09:00.000+02:00

Jeg aner ikke hva jeg tenkte på, men det har seg sånn at jeg har henta ut en billett til day watch - og så kom jeg plutselig på at jeg umulig vil overleve å se den alene i en stooor kinosal kl. 23 om natta. Ergo... noen som vil være med..? Kom igjen, er ikke vær dag man får se estetisk vakre, russiske vampyrfilmer, og iallfall ikke på stort lerret! Har skaffa meg night watch på dvd så planlegger å varme opp med den først en av de nærmeste dagene, bli gjerne med på det og for jeg ser helst ikke den heller for meg selv. Om noen blir med, LOVER JEG å ta meg sammen og sitte helt stille og rolig under begge visningene.

Uansett, day watch skal ses fredag kl.23, night watch tenkte jeg å se enten i kveld eller tirsdag eller onsdag. Yay..? ;)

Nattlige visjoner

2007-04-12T10:34:00.000+02:00

Jeg hadde lagt meg i natt og mener bestemt at jeg hadde sovet en stund, da jeg glippet med øynene mot veggen og så omrisset av en GIGANTISK kongerolignende edderkopp på vei opp fra sengeteppet mitt med masse sammenfiltrede ben (med gigantisk snakker vi omkring en halvmeter i diameter, så... ja). Jeg ropte "å fy faen" mens jeg på et vis fikk kastet meg ut av senga og snubla bort til døra og lysbryteren, men selvfølgelig - ingen edderkopp, uansettt størrelse, var å se.

Hva klassifiserer man egen sånne visjoner som? Er det en drøm som vekker en, er det et synsbedrag, er det no overgangsgreier... en ting er sikkert, de er jeskla ubehagelige. Fikk ikke sove igjen på timevis, og var derfor i en begredelig tilstand i morges. Men men...

Kosmorama, anyone!

2007-04-11T23:35:00.000+02:00

Bli med på kino! Det er selvfølgelig helt greit å se film alene, men innimellom er det koselig å ta en pils etterpå e.l. Ergo, planene for kosmorama:

Jeg skal se:
- Buena vista social club
(dette forutsetter at noen blir med, ettersom det er utefilm på nedre elvehavn. søndag kl.1930)

- withnail and I
(utekino her og, tors. kl.22, yay!)

- city lights
(chaplin+symfoniorkesteret=mmmm. olavshallen, noen? fre. kl.1930)

- day watch
(lekker vampyrfilm fra moskva! dønn!! fre. kl.23)

- delirious
(satirisk komedie med steve buscemi, tirs. kl.13)

- jesus camp
(dokumentar som jeg gleder meg til på en bisarr måte, tirs. kl.1910)

- the yacoubian building
(visstnok drittbra egyptisk film, lør. kl.20 eller 2110 (skal sjekke))

- lady chatterley
(hvordan kan jeg unngå "en fest for kvinnen, erotikken og nytelsen". søn. kl.14)

- darkbluealmostblack
(den fikk jo en fantastisk omdømmelse, så... ja? man. kl.21)

Blir også gjerne med på:

the host, getting home, half nelson, a friend of mine, exiled, emma's bliss, crossing borders, chronicle of an escape, black snake moan, among adults, angosto OG IKKE MINST black sheep, som jeg muligens uansett regner med å se tirs. kl.21.

Æ E ME!

Om kombinasjonen av speil og filmseing

2006-12-13T22:28:00.000+01:00

I påskudd av at jeg har eksamen lørdag og derfor må sitte hjemme og lese, har jeg tilbragt dagen ved skrivebordet - og sett 3 relativt dårlige (men dog stemningsgivende) vampyrfilmer, 2 sex&singelliv-episoder samt mitt eget speilbilde i vinduet bak laptopen som for hver time har blitt mer og mer tydelig i sammenheng med at mørket har falt og vinduet har fått økte speilkvaliteter. Det er en pussig metagreie det der... i det siste har jeg sett en del film på laptopen (jeg har som kjent skullet lest mye fag), og dette med å se en historie utfolde seg på en skjerm og kunne løfte blikket bittelitt og beskue meg selv og rommet jeg sitter i, samtidig med at historien foran meg går sin gang og blander seg inn... vel, det er ikke en deltakelse jeg er vant til for å si det sånn. Kanskje det er like greit at siste eksamen snart er over, og jeg går tom for grunner (iallfall gode) til å isolere meg i timesvis på rommet mitt. Uansett; ingen fler filmer i dag, tvert imot skal jeg endelig begynne på The Cornish Trilogy av Robertson Davies... og forhåpentligvis allikevel klare å komme meg opp i tide til kollokvie i folkebiblioteket i morgen. Så langt har eksamenene dette semesteret dessuten gått bemerkelsesverdig bra ifølge magefølelsen, så for å ikke gi inntrykk av at jeg har mistet all selvbeherskelse: neste og siste eksamen er ex.fac, og det eneste som betyr noe er at jeg står. Så det så.

Den 8. samurai!!!

2006-11-30T08:44:00.000+01:00

http://www.dn.no/borspause/article939822.ece?WT.svl=article_readmore

Hahahhaa. Herlig. Les artikkelen, lederen i aikido norge snakker om hvordan han utvikler en bedrifts- og markedsteori basert på aikidos prinsipper :D

Jeg fikk 5.kyu-graden min av han der :) Og der har jeg blitt stående på stedet hvil i 1 1/2 år, men det er så...

Enjoy! Og bli med i tekisuikan aikido (ntnui sin klubb), neste høst er virkelig tidspunktet å starte for nå kommer en god del av de høyere graderte tilbake til byen (flere har vært i oslo/utlandet i anledning jobb) og det blir KJEMPEBRA.

1 good reasons for NOT becoming a doctor

2006-11-17T16:45:00.000+01:00

Man, it is amazing what absurd situations you can get into due to your profession.

A couple of years back, while being up in the mountains with those cows and all, I came over an article about what I remember to have been a rumenian doctor. The text simply said that during a routine operation, the doctor suddenly lost his wit and with a clean cut chopped the patient's penis off, before proceding to neatly cut it into three peaces (the penis, not the patient). All while the patient's girlfriend was watching, btw.

Now that can trigger a latent hospital fear for sure, but then again - the news message I found at ananova.com today, proves that the fear might go both ways. A german gynecologist is, according to the writer, convicted to having to pay child support to a 25 year old patient and her boyfriend NOT - as I first assumed - because he got the girl pregnant, but because she got pregnant with her boyfriend despite the fact that the doctor had implanted some hormone prevention thingy in her arm (why the hell he chose the arm I dont know, but maybe there's a logical explanation).

What are doctors then, supernatural beings who may make mistakes?? The woman sued him on account of the fact that she could not afford having a child, and ALLTHOUGH SHE HAS GOTTEN A SECOND CHILD LATER THAT SHE -IS- PAYING FOR, the doctor has to pay for her firstborn until the child is 18. Sick, sick, sick. I would not paid a penny there, I'd rather go to jail or beat up the jury and the judge and then go to jail or something. Jeez. Germans.

Fra exfac: språk og litteratur

2006-09-17T23:45:00.000+02:00

Jeg falt totalt for denne teksten, så dermed må den deles.

Gunnhild Øyehaug: Hjorten i skogbrynet

Hjorten stod i skogbrynet og var ulukkeleg. Han kjende det som om det var liten vits i alt, som om han berre kunne gje opp. Her går eg, dag inn og dag ut, tenkte hjorten, også er det ingen som ser meg. Er eg usynleg, eller kva? Det trudde han ikkje. Her går eg og kunne endre menneskelagnader om nokon så meg, men så er det ingen som ser meg. Her går eg og er ein hjort, og så er det ingen som bryr seg om det. Det er meininga at eg skal vere vanskeleg å sjå, eg veit det, eg skal snike meg rundt i skogane og ikkje bli sett. Det er desse livsgrunnlaga eg no er ulukkeleg for. Eg vil bli sett. Eg har stilt meg opp i eit skogbryn. Eg er open for blikk, for skot. Dersom ikkje nokon ser meg snart, gjer eg noko drastisk, eg meiner det. Akkurat no er det som om eg er stengt inne i eit hjortemønster. Å, eg skulle gjerne ha endra på alt, blitt ein annan, noko heilt anna. Å, tenk om eg kunne ha vore eit rådyr, ein elg.

Aktiv, huhei

2006-08-23T14:56:00.000+02:00

... Også har jeg søkt på 5 stillinger innen Isfit 2007, og en av dem er... vel, veldig stor og omfattende og i det hele tatt. Men jeg har veldig, veldig veldig lyst på den. Får se, spørs vel om de ikke egentlig har mest lyst på mer erfarne studenter til den... men jeg har tross alt 60 studiepoeng å skilte med fra før av, og dessuten er det nå jeg virkelig har tid til å engasjere meg! Vi prøver.

Kine: dette vil si at det ikke blir konf-arbeid på meg til høsten. Men jeg hjelper selvfølgelig til konfirmasjonshelgen om det trengs, og om noen skulle avstå fra leir kan jeg være reserveleder ;)

Tilbake hos Iversen

2006-08-23T14:48:00.000+02:00

... Og tilbake med pussige navn, spørsmål og i det hele tatt. Hun som var innom her sist torsdag kveld, fortjener et helt innlegg for seg selv... og jeg vil ha det klart at så lenge det er folk innom hele tiden og jeg ikke spesifiserer navn eller andre kjennetegn, burde dette ikke være imot noen etiske retningslinjer for hva man gjør og ikke gjør når det kommer til utlevering av kunder.

Uansett. Jeg står der og pusser speil og venter på at klokka skal snegle seg fram til stengetid, da en tydelig sjenert, eldre utgave av vår art tar noen nølende skritt inn i butikken. Hun stopper opp og ser seg rundt, og jeg fanger blikket hennes og spør med et veldig vennlig ekspeditørsmil (mitt er skikkelig ekte saker, ikke sånn ekkelt 'jeg smiler egentlig ikke i det hele tatt'-opplegg)om jeg kan hjelpe henne med noe. Hun ser fremdeles ganske forvirret ut, nevner noe om at synet ikke er som det en gang var, og spør etter en liten pause: E dæm no bra, sånne... sånne bifile brilla.

Jeg lar den anekdoten stå for seg selv, og legger bare til for de uvitende leserne at det fins noe som kalles bifokale glass.

Hjemme

2006-08-04T08:11:00.000+02:00

Allrighty, Im back home then. Was a tremendous stress to get here, and pack everything and all, but managed. Almost lost my trondheim flight cause my oslo flight was 1 1/2 hours late, and had to leave 22kg in belgium for later pickup... but well, Im home.

Will now eat breakfast, write more sometime later. Ah, qwerty keyboard. With norwegian toetsen, æøå. The bliss!

Just a little evening thingy

2006-07-30T20:57:00.000+02:00

After at least 10 hours of attempts at photo album making, I think I need a pause. Will have to continue later though, as I had the ingenious idea of systemizing the pictures ON MY BED. 10 points to me...

Anyway, happy news is that it seems I can manage to cram everything down under 30kg, meaning no extra shipment necessary. Have only packed the suitcase so far though, so still have to see whether the rest actually fits into my backpacks as I presume (read: hope and pray for).

Also tried to fix the last things for laanekassen (where I hopefully will get some loans and scholarships, for the non-Norwegians); but find it hard to know whether it all is in order. I have given them my correct account number, registered that I'll be living in a flat on my own and therefore am entitled for scholarships (presuming I pass my exams), made sure my bills will arrive as e-factura... what else can there be? Probably something. Ah well, there's still time.

My book is getting very conspiratory. Very as in VERY conspiratory. There are these orphans, and... nah, you should read it (unless you are Erika or something equivalent, in which case I fear you would laugh at my sad, non-scholarly taste in literature for a painfully long time. I have read Kafka and stuff too, you know. And Jane Austen and those. No really, I have.).

Right, there are these photos still hovering between me and a good night's sleep... will return to them now. And then go to town tomorrow and end my cellphone abonnement before august starts, and send some things I really should send to some people who probably think I've forgotten all about it, and visiting the city hall to say hi and goodbye and fight a little for my right to keep my cute, purple-pinkish identity card as souvenir, and just maybe see if there's something I need from the last day of sale, and go home and clean the upper floor thoroughly, and wait for Majd. Maybe see the rest of that indian movie, kabhi khushi kabhie gham. And more packing, ofcourse. And weighing... Are there scales in the house? Have to check. But first pictures.

Don’t Shoot the Messenger.

2006-07-29T15:38:00.000+02:00

The latest chapter of the conflict between Israel and Palestine began when Israeli forces abducted two civilians, a doctor and his brother, from Gaza. An incident scarcely reported anywhere, except in the Turkish press. The following day the Palestinians took an Israeli soldier prisoner - and proposed a negotiated exchange against prisoners taken by the Israelis - there are approximately 10,000 in Israeli jails.

That this “kidnapping” was considered an outrage, whereas the illegal military occupation of the West Bank and the systematic appropriation of its natural resources - most particularly that of water - by the Israeli Defense (!) Forces is considered a regrettable but realistic fact of life, is typical of the double standards repeatedly employed by the West in face of what has befallen the Palestinians, on the land allotted to them by international agreements, during the last seventy years.

Today outrage follows outrage; makeshift missiles cross sophisticated ones. The latter usually find their target situated where the disinherited and crowded poor live, waiting for what was once called Justice. Both categories of missile rip bodies apart horribly - who but field commanders can forget this for a moment?

Each provocation and counter-provocation is contested and preached over. But the subsequent arguments, accusations and vows, all serve as a distraction in order to divert world attention from a long-term military, economic and geographic practice whose political aim is nothing less than the liquidation of the Palestinian nation.

This has to be said loud and clear for the practice, only half declared and often covert, is advancing fast these days, and, in our opinion, it must be unceasingly and eternally recognized for what it is and resisted.

John Berger
Noam Chomsky
Harold Pinter
José Saramago
Tariq Ali
Eduardo Galeano
Naomi Klein
Arundhati Roy
Giuliana Sgrena
Howard Zinn

I do not know whether that claimed kidnapping of two palestinians took place, but in any way; it is absolutely shocking to see the common reactions to this letter, which was distributed to many major newspapers on July 19.

Apparently, criticising Israel in any way makes you an antisemitist, and in Chomsky's case it also makes you no less than a self-hating jew, considering this is his religion. It cannot be stated often enough: Being against human right violations is a final matter, whether they are carried out by jews, nazis, hezbollah or the US. Being against them even when they are carried out by "your own", is straight down admirable.

It goes for the Germans who dared to oppose the Nazis, and it goes for the Jews who oppose current Israeli acts such as kidnapping Palestinian ministers, attacking civilian targets in Gaza and Lebanon (ofcourse, Hezbollah's tactics with hiding in refugee camps and villages deserves no more credit), and even attacking UN headquarters on Lebanese grounds. Yes, Holocaust was a dreadful act that under no circumstance should occur again; but that does not give Jews a special position to act as they will. There is no such thing as a chosen people. That simple.

Tricky, tricky...

2006-07-22T16:52:00.000+02:00

One more post, and then I'll call it the day (I do not usually sit all day in front of the computer, especially not in late july, but it so happens that I am trying to upload more than 300 pictures to Mediamarkts website to have them printed, and it TAKES TIME.

Anyway, here's two quiz for you from my psychology days:

1. A woman is in her mother's funeral, where she spots a man she falls completely for. He unfortunately disappears before she has a chance to find out who he is, and noone she speaks with knows anything about him. A while later she kills her own sister. Why?

2. A man discovers that someone has been stealing from him, and that it most have been someone from the household. He immediately rounds up the three servants who were in the house at the time, but they all deny all charges. The man's first thought is to punish them all; but since he is fond of games, he decides to give them a chance to get away. He lets them sit on the ground after eachother, all facing the same way. While they close their eyes, he puts one hat on top of each mans head; one blue, one yellow, and one red. The men cannot see their own hat, only the one/ones in front of them. He then gives them one minute: if the man wearing the red hat can identify that fact before the time runs out, they will all be free. If not, they will all be whipped for the theft. He starts the time, and when it is almost up one of them rightly says he is wearing the red hat, and the men are all set free. Which of the men was wearing the red hat: the one in the front, the one in the middle, or the one in the back? Hint: he waited a while before he said anything.

Best of luck!

How to become sexier, part 7

2006-07-22T16:24:00.000+02:00

I will not say I tend to read magazine such as Elle frequently, but it so happened that there was one in the house, and... well anyway. This is Elle's tip on how to become more sexy, point number 7:

Stop in the door frame with your head held high and your shoulders pulled backwards before you walk into a room. Let your gaze move over the crowd, as if you are looking for someone. Stay put a few seconds. Get eye contact with those that are the closest to you, and smile. If they do not smile back, you simply move your gaze so it looks as if you were smiling to someone further back. Keep the smile, and walk straight across the room. Even if you should end in a corner, you will now have given the impression of being a confident person.

... I can think of quite a few other things this person would have given me the impression of being, but then again I do not move in these types of circles...

Uhh... Total kroppsstråling?

2006-07-22T16:03:00.000+02:00

(To the non-Norwegian speaking ones: My apologies, but this cause is from a Norwegian website, so no can do. Trust me though, it is pretty shocking.)

Utdrag fra forskning.no:

"Til tross for dette klarte man ikke å forhindre at personer rundt om i verden ble misbrukt i medisinsk forskning i etterkrigstiden. Blant annet kjenner vi saken der den amerikanske regjeringen utførte hemmelige strålingseksperimenter på mennesker fra 1944 til 1974. Plutonium ble sprøytet inn i sykehuspasienter, radioaktive kornprodukter ble gitt til utviklingshemmet ungdom, fanger og soldater fikk sine testikler gjennomstrålt og kreftpasienter ble utsatt for såkalt ”total kroppsstråling”. Forsøkene ble rettferdiggjort ut i fra argumenter om at også disse gruppene burde bidra i forsvaret av landet."

Herre Jesus. Dette visste jeg ikke. Plutonium??

Flicker

2006-07-22T14:36:00.000+02:00

One external keyboard richer, and I feel like I just learned how to fly. Man, freedom.

I am back very soon, because I have this urgent need to tell someone about the book I am reading, and I allready sent 6 messages to Lien about it without feeling satisfied. You're up next.

I was at the library the other day, because I promised Majd I'd find him a funny book for his Chiro camp. Funny literature is not what I know the most about if you skip the children's section, so I was wandering around the English section a while looking for something in bright colours or with a childish font on the back or so (my experience is that funny literature often is identified by these things). I had three books in my mind in advance that I thought maybe could pass for funny: the first was Good omens, which turned out to be on loan by some one else; the second was The dice man, which I read last year and remembered as somewhat funny; and the third was My uncle Oswald, which I had a certain suspicion Majd would not see as appropriate camp reading (you never know, ofcourse).

Anyway, as I went there in search of something else to add to the selection, my eye fell on a ragged book with something I identified as a negative film printed on the back. Slightly curious, I pulled it out and put it on top of my allready tall pile of brightly-coloured books, and marched over to a table for further examination.

As I read the descriptions of the potentially funny books, I could not help noticing the words on the filmstrip book: 'Sunset Boulevard meets The name of the rose'. What kind of meeting would that be? Which would be dominant? I simply had to look closer at it. Turning it over, I find it was written by a certain Theodore Roszak. Not a name that rang any bell. Should it have? The title, Flicker, also rendered me clueless. Ah well then, on to reading on the back:

Jonathan Gates loves going to The Classic, a legendary little art cinema wedged between Moishe's Strictly Kosher Deli and Best Buy Discount Yard Goods in West Los Angeles. There he succumbs to what will become a lifelong obsession with the mysterious Max Castle, a nearly forgotten genious of the silent screen and film noir who vanished in the 1940's at the height of his power.
Twenty years later Jonathan seeks the truth behind Castle's disappearance - and finds himself on a journey deep into Hollywood's own heart of darkness, where nothing on the silver screen is ever quite what it appears.
A macabre detective story and an occult tale of medieval heresy, an apocalyptical thriller and a secret history of film, Flicker is a richly evocative study of the dark side of human genious.
Read Flicker and you'll never be able to watch a movie in the same way again.

... By the time I had read it, I had almost forgotten about my actual mission in the library that day. Could this really be as good as it seemed? I was surprised I had not heard about it before, but I was sort of happy as well; for there is something special about finding it on your own. It is the dream when you enter a library or bookshop, isn't it; to find that perfect book just by accident, not reading about it in a review or having it strongly recommended by a friend. I have done it succesfully only once before: at the age of 11, when I fell for the exciting titles of a trilogy written by a certain Bernard Borge, brought it home, read it, loved it, and only later realized that Borge in fact was a pseudonym for André Bjerke, one of my favourite Norwegian writers. At that time, I did not even know he wrote for adults.

Anyway, to return to Flicker: I have read half so far, and I am absolutely charmed. The film history bit is a treasure chest in itself, for he really describes the early film history and it's creators to the full. But the way he writes... He has sentences here and there that really make me stop and pause for at least 30 seconds, due to their sheer beauty or insight. Like the way he describes a movie: A thin broth of illusion smeared across perishing plastic. It is not only an almost painfully beautiful picture; it is also exact to the pinpoint.

What is strange, however, is that he does not at all write the book as a thriller. In the beginning I was wondering whether the person writing the abstract had gotten it all wrong: but then the day gives way to darkness, and I realize that I in fact am shit scared. It is just like those eerie movies of Max Castle he keeps describing... something is making me wonder whether it might not be such a good idea to read any further late at night, but when I look at the words on the pages and the casual way he writes, I cannot possibly see why I shouldn't. The smoke is there, but there is as far as I can see no fire. Strange. Strange, yet highly recommended.

Anyone else read it? Or wants to do so, so that I can hear someone else's opinion? I have seldom felt like discussing a book like I do right now.

The curse of the schermtoetsenbord

2006-07-22T12:15:00.000+02:00

I'm off! Will, despite feeling quite silly and pretentious by doing so, keep this mainly in English to simplify things for the Belgium people (not BelgiAN, I don't know many of those; I am referring to those people who made sure I had something vaguely reminiscent of a social life these past few months here in Belgium).

The keyboard has been acting rather oddly as of late, so am actually writing this by dragging the arrow across a little keyboard on the screen ("schermtoetsenbord" in Dutch). In other words, will not carry on for much longer. Have allready developed an intense longing to pick up this laptop, hold it over my head and hurl it into the wall on the other side of the room, all described actions accompanied by a fierce jungle roar. But I'll be back, ladies and gentlemen!