Når kråkene inntar filosofien - et angrep på reduksjonistisk menneskesjåvinisme

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/10/16/550509.html

For de av dere som ikke gidder åpne linken kan jeg informere om at den handler om ei kråke bosatt ved St. Pauls katolske skole i Bergen sentrum, som i den senere tid har lagt seg til en besynderlig ny vane: den plukker småstein fra bakken, flyr opp i høyden, og slipper dem deretter ned. Det er selvfølgelig flere ulike mulige forklaringer på hva dette egentlig dreier seg om, det skal jeg være den første til å erkjenne. For det første kan det hende at lærerne ved St. Pauls har rett i at kråka bevisst sikter seg inn på hoder og glassruter, noe som ved første øyekast kanskje kan fremstå som den mest spektakulære teorien. Men ta en liten pause fra det du driver med nå, og forsøk å sette deg inn i den noe mindre hitchcock-konspiratoriske forklaringsmodellen ornitolog Arne Breistøl lanserer: nemlig at kråka er sulten, og tror småsteinene er blåskjell som vil knuse og åpenbare et festmåltid når de treffer asfalten.

"Spøkefugl, lettere forvirret eller terror-kråke?" Dette er spørsmålet dagbladets journalist lar oss reflektere over; men her synes jeg noe mangler. Hvorfor skulle den enten ha det moro på andres bekostning, være mentalt ustabil i en eller annen grad eller direkte ond? Hvem har bestemt at dette er de eneste sinnstilstandene verdens kråker har til rådighet? Om Breistøl har rett i at kråka slipper steinene fra stor høyde i den tro at de er blåskjell som vil knuse og åpenbare et deilig måltid, må man selvfølgelig kunne argumentere for at den har misforstått et eller annet drastisk. Men hvorfor skulle feilen, eller utprøvingstrangen om du vil, ligge i at den tror at steinen er et blåskjell? Hva om denne kråka derimot, etter å ha knust skjell og slikt mot bakken i årevis, har begynt å stille spørsmål ved medkråkenes konservative og reaksjonære mangel på innovative handlinger?

Kanskje satt denne kråka en kveld ved fjorden og nøt et deilig blåskjell, og sendte mens han hakket i den oransje massen en varm tanke til den første kråka som, en lignende kveld for gud vet hvor mange år siden, mistet et blåskjell på hardt underlag og oppdaget hemmeligheten den blågrå og unnselige skapningen skjulte. Og kanskje, kanskje lot den tanken vandre videre fordi den var mett og fornøyd og hadde tid til å sitte og fundere, og innså hva dette betyr: nemlig at én alltid må være den første, og at selv urgamle tradisjoner en gang var innovative nyskapninger. "Når skjellenes hemmelighet først var lurt ut av dem og alle munner var mettet," tenkte kanskje kråka; "hvorfor skulle noen tatt seg bryet med å prøve ut hva andre fenomener i naturen skjulte? Kanskje hadde ingen noensinne prøvd?" Og med den tanken er det mulig at kråka vår, som et sant barn av Descartes og andre forkjempere for fornuften og den vitenskapelige metode, forlot det nå tomme blåskjellskallet og satte kursen mot St. Pauls' skolegård og de myriadene av uutforskede småstein som ligger der - for intet mindre enn å komme et lite kråkeskritt nærmere å avdekke universets dunkle hemmeligheter.

¤

BO GRATIS I ITALIA NESTE ÅR? VOLONTØR SØKES!

OHOI! Om noen skulle ha lyst til et spennende år i utlandet og lære italiensk språk og kultur å kjenne, er det nå åpnet seg en kjempesjanse som dere ser under:


Hei eksvolontörer! En av NEVOs volontörer har dessverre trukket seg paa grunn av sykdom. Vi söker derfor en volontör til et prosjekt i Italia. Prosjektstart er egentlig 15.juni, men det maa nok utsettes noe. Kjenner dere noen som kunne tenke seg aa jobbe med barn, musikk og teater i Italia i 12mnd? Finansieringssöknad og alt er godkjent, saa det er strengt tatt bare aa kjöpe billett og dra. Vi som har vaert gjennom söknadsprosess og styr skjönner hvor lettvint dette vil vaere.Fint om dere kan spre ordet og si ifra saa fort som mulig hvis dere finner noen!


Jeg skjønner at varselet er kort og at det er mye å skulle ta inn på kort tid, men om noen skulle være interessert i mer info iallfall er det bare å si fra til meg så skal jeg videreformidle. Italia er kanskje det landet det er vanskeligst å få prosjekt i, og iallfall et slikt kulturelt et, så dette er en gavepakke til den som måtte ha mulighet.


Det var det! :)

Den tiden av året igjen...

"Eksotiske edderkopper erobrer den belgiske havnebyen Antwerpen. – Klimaendringen i Mellom-Europa er en av årsakene, sier edderkoppforskerne Koen Van Keer og Johan Van Keer."

... Ja, der har vi en artikkel jeg er glad jeg -ikke- kom over da jeg bodde der nede. Fra 2005 er den også. Man. Jeg sliter nok med å tvinge meg opp trappa til inngangsdøra når jeg kommer hjem her i trondheim på kveldstid, for de beistene vi har her utenfor er pokker så store de og. Sendte en kamerat hjem her en kveld med formaning om å passe seg for dem, og hadde deretter en av de desidert mest ubehagelige edderkoppmareritt jeg kan huske å ha hatt... Det hele startet med at jeg skulle lukke utgangsdøra, men ikke rakk det før en edderkopp på størrelse med døråpninga dukket opp. Eller, noe større enn døråpninga var den vel, for den bløte, store bakkroppen ble skvist sammen da den prøvde å trenge seg inn i gangen vår. Jeg sprang inn på rommet mitt bare for å se at vinduet stod åpent og at en annen kjempet seg inn der, og måtte dermed søke tilflukt i klesskapet. Heldigvis (drømmer er rare vesen) hadde jeg montert en krok på innsiden av skapdøra så den ikke kunne åpnes utenfra - men det var en liten glipe mellom de to skapdørene, så jeg kunne se dem der de stod og krafset utenfor. Det verste var imidlertid når et av beina deres traff sprekken, for hårene som dekket dem var så lange at de nådde meg selv om jeg pressa meg inn mot baksiden av skapet. Jeg dro ned en masse klær for å legge mellom meg og disse ekle, stive hårene, men selv gjennom alle plaggene kunne jeg kjenne dem stryke nedover meg der jeg satt og skalv av vemmelse. Og sånn gikk natta, har jeg en følelse av. Er det rart jeg var trøtt i dag... nei evolusjonspsykologene må ha rett, jeg har ingen annen måte å forklare aversjonen min mot sånne åttebente på. Så mye for å være et rasjonelt, moderne menneske hva...

*sighs* Belgium, Belgium, Belgium.

Tid for valgets kvaler her hjemme, og dermed også tid for å le litt av de som takler verdens harde realiteter enda dårligere enn oss... over til Belgia:


Belgian government coalition talks collapse

Five weeks of negotiation on forming a centre-right government in Belgium have collapsed in failure with rival French- and Dutch-speaking regions unable to agree on a division of power.The prime minister designate, Yves Leterme, on Thursday (23 August) resigned his mandate for forming a government after all-night negotiations failed to break the continuing deadlock between the two sides.

He said he found it "impossible to successfully draft an ambitious government programme as requested by voters."King Albert II, who returned early from holidays to deal with the crisis, accepted the resignation."Mr Leterme asked to be discharged of his mission [to form] a government. The king accepted his request" a statement by the palace said.

Mr Leterme, a Flemish politician, had been trying to form a government since mid July after the Christian Democrats and Liberals gained the most votes in the 10 June elections. However, Flemish demands for more regional powers in areas such as justice and transport fuelled fears among French-speaking politicians that Mr Leterme was interested in breaking up the country.Past comments by Mr Leterme that Belgium is an "accident of history" and that the only things Belgians have in common are "the King, the football team, some beers" lent to this fear.

For their part, Dutch speakers are keen to preserve their sense of identity and have been wary of francophone Belgians moving to the Flemish surroundings of Brussels, asking for local community rights.This was another sticking point in the talks.The mounting tension of the last days led the four parties in the talks - the Christian Democrats and Liberals from Flanders and Wallonia - to throw in the towel on Thursday.After the collapse of the talks, Bart de Wever, leader of the New Alliance Party said the francophone politicians had said no to the Flemish side's suggestions on devolution of power in a "very insulting, very arrogant manner."

The resignation of Mr Leterme as prime minister-in-waiting may have given fuel to those calling for Flanders to secede from the rest of Belgium.This weekend a large demonstration by Flemish separatists is planned. This follows a 5000-strong demonstration in West Flanders last weekend.

Virtually everything in Belgium – with a population of 10.4 million – is divided on the basis of language. The small country has three regions – the richer Flanders in the North and the poorer French-speaking Wallonia.Brussels, the capital and third region, is officially bilingual - it is also home to the European Union institutions.Around 6.5 million Belgians speak Flemish, compared to around 3.5 million that speak French. There is also a tiny German-speaking minority.Belgian media is now speculating on whether the King will call new elections or appoint a new mediator to oversee the talks.



Nei nei nei... huffameg, de lærer aldri gjør de. Jeg er i grunnen fornøyd med å ha Belgia som et slags andre hjemland, for uansett hva vi finner på her i nord med underlige koalisjoner og målstrid og diverse kommer vi aldri opp på deres nivå. Hadde det kanskje vært en idé å fremme? Neste 17.mai-tog? "Bokmåls-Norge ønsker selvstyre - fiskere på vestlandet raser mot hovedstaden". Vi venter i spenning.

Notat om lesjoner og reinkarnasjon, 7.2.2005

Så igjennom en gammel notatblokk i dag (gjennomgår for tiden en skikkelig ryddefrensy), og fant følgende notat fra 7. februar 2005:

"Hadde en merkelig visjon akkurat nå. Sitter i kantina og leser i Biological psychology-boka, nærmere bestemt kapittelet 'Biological rhythms, sleep and dreaming', og begynte å se for meg det å utføre en lesjon på en hamster. Jeg fjernet en liten hjernebit, og så etter noen tester at dyret hadde mistet retningssansen. Deretter fjernet jeg litt mer, og plutselig svulmet hamsteren opp og ble en frisk og rask Albert Einstein. Noe udødelig reinkarneres altså. Og jeg hadde funnet en metode for å finne tilbake til en tidligere fysisk form av dette udødelige. Hvor ideen kom fra aner jeg ikke. Mulig jeg var inspirert av det lille vesenet i Chihiro og heksene, som plutselig este ut og ble til kjempebabyen. Men jeg hadde allikevel forstått det bedre om det hadde vært en drøm, og ikke bare en plutselig idé."

... Verden, pris deg lykkelig for at denne unge kvinnen i siste liten valgte bort nevrovitenskapen til fordel for uskyldige HF-fag. Jeg husker hele scenen helt tydelig: jeg satt innerst i kantina og leste, så opp fra boka og så for meg denne lesjonen, og jeg så -ikke- for meg at hamsteren skulle bli til Einstein eller noe annet for den saks skyld - det bare skjedde foran øynene på meg. Inni hodet, riktignok. Spørsmålet er vel hvor lite søvn og mye koffein som var innblandet i det hele...

!!! Kjærlighetsbrev fra min oldefar til hans kone

Brevet som følger er ordrett sitert, og sjelden har jeg vært så stolt over en forfader - dette er virkelig noe å sende den unge konen, som måtte sitte hjemme mens han jobbet som lektor i nabobygda og kun fikk reist hjem i ferier samt en og annen helg. Det skal legges til at denne ordningen kun varte de første få årene de var sammen og at de deretter bodde, formodentlig lykkelige, sammen med hverandre og de etterhvert flerfoldige barna; men brevene deres fra starten av ekteskapet gjør meg enda sikrere på at Noko så definitivt blir borte når du er nær.

.....................................................................................................


30.11.1874. Min hjertenskjære Hustru!

Da jeg Lørdag skrev til dig, var det pudsig nok i den Formening, at Posten kom nordenfra paa Lørdag istedenfor Søndag og derfor min Ytring, at jeg ventede der var kommet brev fra dig til Postkontoret i gaar. Før Gudstjenesten var jeg da paa Postkontoret, netop som brevet og skøyterne kom.

Du er inderlig takket for dit kjære Brev. Jeg maa sige, at jeg har ingen Nyhed, som er saa kjær, at det staar vel med dig, ligesom ingen af os tvivler paaa, at vi i fuldt Maal gi den Plads i hinandens Hjerter, som det tilkommer enhver av os. Du taler noget om din Ustadighed og at du vil lægge Vind paa mer Taalmodighetd, for at gjøre mig mer fornøyd med dig. Tror du da, at jeg venter at du er saa stenfast, at du ikke skulde lade savnet faa en eneste Ytring, naar jeg reiser eller under mit Fravær? Eller tenker du at det være mig kjærkomment, eller at jeg var mer tilfreds med dig, om du var en av disse stærke mennsker, hvis iskolde Fornuft kvæler enhver inderlig følelse i sit Opphav? Ganske sikkert ikke.
For hvert et Suk, for hver Taare, som dette savn fremkaller, elsker jeg dig, om mulig, endnu mer, thi i hver av dem har jeg en stadig Paamindelse at jeg er avholdt saa meget som det er nogen dødelig givet.

Du maa være forvisset om at jeg er dig taknemlig for hver en Tanke på mig, de tunge, som de lyse. Det som gjør mit Arbeide let og giver mig et haabefult Syn paa Livet, som jeg kanskje aldrig hadde før vaar Forbindelse. Det er netop denne, hva du kalder din Ustadighed (!), som du vil aflægge for at jeg skal blive fornøyd med dig. Aa nej, alvorlig talt, saa er jeg vel heller ikke, ikke saa rolig-fornuftig, som jeg lader til. Men Grunden for at jeg har slaaet disse muntre Akkorder, er nok den at jeg gjerne vilde gjøre dig saa oprømt som mulig. Tiden gaar hurtigere naar man tager den fra dens lyse Side, navnlig da det under disse Omstændigheder vil det blive alt for tungt, om man saa Natten mørkere end den er.
Men ”Om natten er aldrig saa lang
Saa bliver det dog Morgen engang”

Vor Lykke Morgen kommer nok, ja er allerede kommen, vaar usminkede Kjærlighed er den Pal som ved Guds Hjelp, trods alle Savn, vil fremtvinge ret mange Blomster paa vaar sti og give dem Lys og varme saa at de maa spire ferdig. Altsaa, ogsaa denne gang, friskt Mod, jeg bliver med dig på Reisen!
Vær lit forsigtig med Kulden og andet, jeg faar spurgt, at du begynder aa skrante for tidlig. Jeg befaler dig at være frisk, blant Anett for min egen Rolighetds Skyld. (Anm.: Guris første barn, Petter, ble født 29.12.1874) ------

Med mig staar Alt godt til, jeg kan ikke engang have den Ære at tale om Tandpinen. Hils dine kjære Foreldre og Søskende flittigst. Du takkes for det som fulgte med brevet, det ene har jeg gjemt, det andet faar du igjen med renter.

Vaarherre være med dig.

Din hengivne Mand.





......................................

Ah, den som gjorde seg fortjent til slikt et brev! Jeg kommer til å ligge våken i timevis og lure på hva disse to tingene som skal ha fulgt med hennes forrige brev kan ha vært for noe, det er sikkert. Vakkert, vakkert, vakkert.

SPOILER og det gjør ikke den dritt.

"Oh! how joyful it is to tell of happiness such as that of Valancourt and Emily; to relate that, after suffering under the oppression of the vicious and the disdain of the weak, they were at length restored to each other - to the beloved landscape of their native country - to the securest felicity of this life, that of aspiring to moral and labouring for intellectual improvement - to the pleasures of enlightened society, and to the exercise of the benevolence which had always animated their hearts; while the bowers of La Vallée became once more the retreat of goodness, wisdom, and domestic blessedness!
Oh! useful may it be to have shown, that though the vicious can sometimes pour affliction upon the good, their power is transient and their punishment certain; and that innocence, though oppressed by injustice, shall, supported by patience, finally triumph over misfortune! And if the weak hand that has recorded this tale, has by its scenes, beguiled the mourner of one hour of sorrow, or by its moral, taught him to sustain it - the effort, however humble, has not been vain, nor is the writer unrewarded."

... Oh! my god. Jeg har sjelden følt en så sterk misnøye mot en forfatter som da jeg fullførte The mysteries of Udolpho... etter mange hundre sider med elendighet og suspense avslutter hun med det -der-?? MISFORNØYD! Their power is transient my ass... damen har virkelig en forstyrra virkelighetsoppfatning. Og jeg har brukt flere timer med lesing på henne. Way to go me... Eneste moroa jeg har hatt er det faktum at uttrykk som lame (den gamle damen kunne ikke gå hele veien, for hun var -så- lame), pathetic (she wrote him a really pathetic letter) og making love (her aunt, her uncle and herself were having tea when he rushed in and began making violently love to her) har fått et noe annet betydningsinnhold i løpet av årene. Og nei, det holdt ikke til å redde leseropplevelsen. SKUFFA.